Hva skal vi med kvinnelige spillkarakterer?

Jeg tar ofte meg selv i å ønske meg flere muligheter for å «leke» med kjønn i spill. Dette er imidlertid vanskelig siden kjønn oftest fremstilles rimelig stereotypt og karikert, mens jeg savner flytende overganger og større handlingsrom. Dette er foreløpig kanskje litt mye forlangt, men et sted å starte er kanskje å gi plass til flere og mer interessante kvinnelige karakterer i spill?

Jeg kan ikke komme på at jeg hadde noen bevisste tanker rundt temaet kjønn og spill før jeg kom opp i tenårene. I barndommen valgte jeg og min bestevenninne å spille med prinsessen i Super Mario Bros 2, ganske enkelt fordi hun kunne hoppe lengst – ikke fordi hun var av kvinnekjønn eller hadde rosa kjole og krone. Rene praktiske gameplay-hensyn veide altså tyngst for oss den gangen.

Det er et merkelig fenomen at kvinnelige hovedpersoner i f.eks bøker, film og tv som regel fører til at det ferdige produktet får påsatt (nedsettende) merkelapper som “chiklit” og “chik flick”. Problemet er: er det overvekt av jenter og handler det om “jenteting”, så er det nærmest en automatikk i at det også kun egner seg for kvinner. Er du mann som liker slikt bør du helst ta med den hemmeligheten i graven, er du kvinne som IKKE liker slikt stiller det seg imidlertid helt annerledes. Da er du nemlig “en av gutta” – det vil si kul.

 Croft-effekten?

Det stempelet har jeg fått klasket i pannen mer enn en gang; det er ikke måte på hvor kult det er å være “en jente som spiller”, og selvsagt skulle mange ønske “at det var flere som meg”. Jenter spiller jo ikke. Hvorfor (og om det i det hele tatt) dette er tilfelle finnes det mange teorier om, noe som nok krever sin egen bloggpost ved en senere anledning. På min vei fra 8-bit-prinsesser til kantete 3D-kropper fikk jeg uansett føle på et slags ubehag; en følelse av at mange av disse spillene ikke var laget for meg.

Jeg husker spesielt spillet Pandemonium. Jeg spilte kun demoen, men husker godt markedsføring av spillet i diverse blader. På denne tiden kom også det aller første Tomb Raider spillet; med en lettkledd (uansett vær), tøff og storbrystet Lara Croft. Markedsføringen av dette spillet var ganske annerledes, og jeg husker fortsatt oppstyret da salige Core/Eidos begynte å bruke ekte barmfagre modeller for å markedsføre spillet i form av plakater og lignende.

Den nylig oppvåknende tenåringsfeministen Stine var ikke blid. Nå skal jeg være ærlig og medgi at dette ikke var min type spill i utgangspunktet, men jeg følte meg på ett vis “utestengt” fra det gode selskap. Det som var aller mest forstemmende var at jeg, etter frøken Crofts inntog, merket en endring i spillene som kom etterpå. Jeg vet ikke om det fantes en reell Croft-effekt eller om dette bare var tilfeldig, men jeg husker for eksempel at den hengslete magikeren, Nikki i Pandemonium, brått hadde vokst opp til å bli en veldreid “babe” med flommende røde lokker innen Pandemonium 2 havnet i butikkhyllene.

Ensidig objektivisering

Det har ikke akkurat flommet over av spill med interessante kvinnekarakterer siden den gangen heller. Menn, som av en eller annen grunn regnes for å høre til den “nøytrale” posisjonen, er alltid i flertall. Kvinner er som regel i mindretall, og innehar oftest bi-roller – ofte av typen “love interest”. De føles derfor ofte som karakterer som bare har blitt plassert inn i spillet fordi utviklerne følte at de burde ha med en kvinne også – for syns skyld, og de spiller egentlig ingen særlig rolle for hvordan historien utspilles. Interessante er de sjeldent, men konvensjonelt pene – ja, det må de i grunn være. Er det bare én karakter i et spill, så er det som regel en (hvit, heterofil) mann. Man vil da vel ikke støte fra seg den største kjøpergruppen?

Hva er problemet egentlig, spør du kanskje? I barndommen brydde vi oss fint lite om kjønn. Spill var spill, og spill var gøy. Sånn burde det vel ideelt sett vært i dag også, men følelsen av utestengelse jeg følte på; at jeg var ikke “en av gutta” likevel, er det kanskje andre som kjenner seg igjen i? Jeg hadde ikke plakat av Rhona Mitra på soverommet, og jeg hadde ingen interesse av å se Tifa fra Final Fantasy VII naken. Sistnevnte spill åpnet heldigvis for at jeg kunne forelske meg hemningsløst og ulykkelig i vakre, androgyne JRPG-menn.

For det er ikke objektiviseringen jeg nødvendigvis har problemer med. Det er bare at den i så stor grad, innenfor spillmediet og de fleste andre medier, er såpass ensidig. Samtidig føles det også som om dette aspektet “sperrer” for utviklingen av mer varierte og interessante kvinnelige karakterer, siden den viktigste kvaliteten oftest virker å være “perfekt” kropp og tight kostyme som skal vise fram denne på best mulig måte. Det jeg egentlig vil fram til er vel at jeg skulle ønske at spillutviklerne innimellom sa til hverandre “hei, kanskje vi hovedpersonen i dette spillet skal tilhøre den andre halvparten av befolkningen ?”, og “vi dropper utringningen og kjempepuppene denne gangen, dere!”.

Ja, jeg vet at det har blitt utgitt opptil flere spill som ikke fremstiller kvinner som vandrende, sexy klisjeer, lett tilgjengelig for det heterofile mannlige blikk. I noen spill har du til og med (som mann) lov til å prøve deg på karakterer av samme kjønn! Nå ble ikke alle spillerne like begeistret for dette, men jeg håper og tror at mesteparten takler dette helt fint. Jeg mener at det må være mulig å ikke nedvurdere sine egne brukere i så stor grad at man som utvikler aldri våger å skape noe nytt og spennende; både når det gjelder visuelt uttrykk, gameplay, historie og karakterer. Jeg er av den oppfatning at fordommer har godt av å bli røsket litt i, noe som ofte blir gjort andre medier. Hvorfor ikke også i spill?

Hvilken kvinnelig spillkarakter ønsker DU deg?

 

Noen relevante lenker:

«Nerds and Male Privilege» fra Kotaku

«The Aesthetics of Unique Video Game Characters» fra Game Career Guide. Hva skjer når man lager kvinnelige versjoner av Team Fortress 2 karakterene?

«Behind Every Great Pixel» - et essay om stereotype kvinnelige spillfigurer (takk til @thomas_heger)

Se forøvrig flere interessante/festlige linker i kommentarfeltet!