1. Super Mario Laiv!
Supermario Laiv annyone?
2. Pikmin 3!
Joda, jeg er en av dem. En av de Pikminfrelste. De som kan finne på å gå rundt om kring hjemme og plutselig si «Pikmiiiin» med irriterende lys stemme. Eller som ser imaginære tall på flaskekorker og annet skrot. Og jeg har ventet lenge på Pikmin 3. Veldig lenge, og selv om det nå ser ut til å ordne seg i år, så tror jeg det ikke før jeg får se det. Men det blir bra! det er jeg helt sikker på. Ihvertfall hvis de styrer unna «åpen verden» fellen. Jeg mener; Åpen verden er kjempefint i Assassins Creed, men ikke i Pikmin! Pikmin er brettbasert og jeg liker det best sånn, så ikke tøys med Pikminene mine! Og hvis du skal gjøre det, får du jammen meg se å gjøre det veldig bra.
3. Pek og klikk-spill presentert som plattformspill..
Pikminfigurer fra fan art konkurransen vår.
Jeg er utrolig glad i historier i spill og liker spesielt godt mysterier og historier basert på mystiske hendelser. Med andre ord, nesten alle historier i pek og klikk-spill interesserer meg mer enn gjennomsnittet. Problemet er bare at jeg blir veeldig sint og frustrert av å spille pek og klikk-spill og skulle gjerne hatt dem presentert som plattformspill a la Beyond Good and Evil og Jak & Daxter. Da kunne jeg kost meg med historien, fått litt utfordringer mentalt, men sluppet å rive meg i håret hver gang jeg ikke forsto den vanvittige logikken som av og til ligger bak løsningene i pek og klikk-spill. Pixel-hunting kunne jeg også godt vært foruten. Dessverre har jeg inntrykk av at de fleste plattformspill av denne typen beveger seg vekk fra gåteløsning og den typen problemer og mer over mot action og first person shooter (fps)-stilen. Noe som på ingen måte gagner meg, jeg er nemlig utrolig dårlig i fps, og skyter liksågodt meg selv eller mine allierte som mine motstandere. Se for deg sniking i Maya-runier med en som sniker seg sakte frem, oppdager en fiende og resolutt skyter seg selv i foten.. Eller en som går glad og fornøyd bortover veien, hører fienden nærme seg og isteden for å løpe i skjul et eller annet sted blir stående midt i veien og fikle med å skifte ammunisjon i geværet. Ikke særlig nyttig for utviklingen av historien i hvertfall, selv om det innimellom fører til skjulte knis og oppgitte lyder fra min bedre halvdel.. Så altså, jeg vil ha pek-og-klikk historier som plattformspill. Mange av dem vil jeg gjerne ha også, og når jeg tenker over det vil jeg gjerne ha Beyond Good and Evil 2 også, så de kan godt få opp farten nå!
Hva er ditt drømmespill?
29. mars, 2011 at 08:23
Helt først tenker jeg meg ett «åpen verden» Mass Effect, med en historie mer lignende den ifra Dragon Age 2 (sånn sett at det er livet «vårt» vi spiller, og ikke bare redder verden).
Men egentlig så kunne jeg kost meg lenge med ett Katamari-spill uten tids- eller størrelsesbegrensning. Det savnet jeg mest i We ♥ Katamari, ett brett hvor du bare kan rulle og rulle til det ikke er mer å rulle opp.
29. mars, 2011 at 08:39
Mass Effect spill, men med Stargate SG1 karakterene :3 Lieutenant Colonel Carter, yes plox.
29. mars, 2011 at 08:47
Åh, Erlends første forslag! Skulle gjerne sett en tilsvarende god scifi-story med gameplayet fra DA (og BG og NWN for den sakens skyld).
29. mars, 2011 at 09:23
Oj, her var det mange gode forslag! Ubegrenset Katamari-spilling høres veldig fristende ut. Og definitivt en god scifi-historie med DA gameplay.
29. mars, 2011 at 10:14
Åpen verden der avataren er en karakter like kul som Shepard, der man kan interagere med NPCer så dype som dem i DAO, mens man skaper sitt eget liv som i DA2, men der historiefortellingen er like interessant som i KOTOR. Selvfølgelig koblet med et mer avansert valgsystem som i enda større grad gjør at spillerens valg har faktiske effekter på progresjonen av fortellingen ;)
Vel, hvis vi skal bevege oss unna Bioware-fetisjisme…. Jeg synes det er vanskelig å snakke om «drømmespillet», av flere grunner. For det første er det ulike ting som fungerer i ulike genrer. I tillegg er mye avhengig av den faktiske implementasjonen av spillmekanikker – selv om en kombinasjon av visse mekanikker i utgangspunktet høres spenstig ut, er det jo helt avhengig av hvordan utvikleren har klart å sette de sammen.
I dag finnes det utrolig mange gode spill i de fleste genrene, og det handler ofte mer om usability og hvor mye tid utvikleren har brukt på å få ting til å henge sammen på en god måte. Mange av mine tidligere «drømmespill» har allerede kommet ut, uten at de er perfekte. Red Dead Redemption er et eksempel på et spillkonsept jeg i årevis har ønsket meg – hva kan være bedre enn et open world western?? Likevel er det mange ting i dette spillet jeg kunne tenkt meg utbedret.
Når det er sagt, er jeg helt for å kombinere puzzle-mekanikker i «verdensbaserte» spill – mens Puzzle Quest 1 og 2 er to interessante måter å gjøre dette på, synes jeg godt man kan gå enda lengre. Og da tenker jeg ikke på å begrense seg til lockpicking i Bioshock og ME2. Kan man maskere puzzlemekanikker i større grad og representere dem som noe mer konkret i en spillverden?
29. mars, 2011 at 12:13
Kristine: *sikle*
29. mars, 2011 at 13:41
@Kristine Jørgensen
jeg syns også det er vanskelig med drømmespill på den måten, men noen ganger er det artig å forestille seg hva en kunne tenke seg at fungerer. ideen til posten kom fordi jeg i det siste har blitt så fryktelig skuffet hver gang jeg har spilt action/adventure spill av typen «Uncharted» og ikke fått lov til å løse noen puzzles. Plotet legger jo veldig opp til at man skal lure på hvordan ting henger sammen, og jeg blir like skuffet hver gang jeg oppdager at det er videosekvenser når kart-bitene skal settes sammen, eller når det siste tannhjulet skal settes inn i låsemekansmen.
Puzzle Quest har absolutt løst det hele på en interessant måte. Helt anderledes en det jeg ville kommet på selv, noe som ofte gjør spilloplevelsen enda bedre! Det er bra med nyskapende ideer også.
29. mars, 2011 at 14:42
Veldig morsom artikkel! :) Et tips til plattform- og gåteløsningsspill er jo Oddworld-spillene. For eksempel Munch’s Oddysee. Når det gjelder mine egne drømmespill måtte jeg skrive en egen blottpost om det :) http://emeraldraptor.com/2011/03/mine-dr%C3%B8mmespill/
29. mars, 2011 at 21:37
@Emerald Raptor
Takk for det. Så gøy at du blogget svaret ditt! :) Oddworld-spillene er absolutt av mine favoritt-spill i denne sjangeren. Jeg vil bare ha mer sånt! :) storforlangen er jeg også ;)
Pingback: Hva er ditt drømmespill? « Spillvev
2. april, 2011 at 00:54
Hva er ditt drømmespill?
Det er et godt spørsmål, og det er i hvert fall ikke skytespill der man plaffer ned motstanderne i tur og orden. Sånne spill trenger vi jo heller ikke drømme om – de finnes allerede opp og i mente. Nei, mitt drømmespill er det spillet som tar meg med tilbake til den første magiske spillopplevelsen – når en ny verden åpner seg med et flott univers og en god historie. Å spille ulike roller, inkludert tøffe jenteroller gjennom spillet er et pluss, og litt oppgaver og gåteløsning er bra, men ikke på bekostning av historien. En god og nervepirrende historie, uten for mye skyting, som gjør at du ikke klarer å legge spillet fra deg…. det er min drøm.
Er ellers enig med Kristine at spillsjanger spilelr en stor rolle for hvilke drømmespill man kan øsnke seg, av og til er det jo greit å sette seg ned med litt real hjerrnetimr, f.eks på Nintendo ds (min nye favorittduppedings).
Har ellers skrevet litt mer om mine drømmespill her: http://spillvev.wordpress.com/2011/04/01/hva-er-ditt-drmmespill/
3. april, 2011 at 11:50
Så kjekt med svar i egen bloggpost! :)
Ja, spillsjangre kan absolutt virke begrensende i noen tilfeller. Heldigvis finnes det massevis av spill som utfordrer den typen grenser også. Gode historier er en viktig del av mange av mine beste spillopplevelser også, men jeg merker at jeg har lyst til å delta mer en jeg få lov til av og til.
Pingback: Red Dead Redemption – et drømmespill? « Spillvev
7. april, 2011 at 11:10
Nå klarer ikke jeg å tenke på noe annet enn en Mario-laiv. Mulighetene er uendelige! Mario-cart-laiv?
7. april, 2011 at 14:15
haha! mario-cart-laiv er jo minst like bra! men skal vi kamuflere ordentlige biler eller lage kassebiler tro?
7. april, 2011 at 22:55
Lage kassebiler! Sånne ordentlige ola-biler som ikke egentlig har noen styring eller bremsing. ….on a second thought… Det kommer kanskje til å ende med grining.
10. april, 2011 at 12:15
Apropo drømmespill – Slik skal spill lages! Her er spillene vi hadde skapt om vi hadde kunnet, skriver gamer.no.
Lurer på om Gamer er litt inspirert av spillpikene???? http://gamer.no/artikler/82657/slik-skal-spill-lages/
10. april, 2011 at 18:26
heh, det kan jo kanskje virke sånn :)
11. april, 2011 at 12:17
Kanske ikke drømmespill for all fremtid, men familien ahr blitt fullstendig hekta på BANDU. Bleke etterlikninger finnes på nett som «perfect balance» og liknende. Det er fortsatt de enkleste reglene som gjelder: Alle bygger etter tur på samme tårn, ingen kloss unntatt startklossen får være i bakken, vinneren av hver runde er den siste som satte på en kloss uten at tårnet ramlet. Anbefales!
(link til test i brettspillguiden: http://www.brettspillguiden.no/kritikker/?gid=517 )
11. april, 2011 at 12:42
Bandu er et utrolig artig spill, så jeg skjønner godt at dere er hektet. Jeg har brukt mange timer som byggmester jeg også :) Litt mye rasing har det blitt også da, men det må man vel ta med.
2. juni, 2011 at 23:55
Et splinter cell-ish spill, har altid vaert hekta pa stelth. Elsker a snike meg rundt, og det er mye mer tilfredstillende a ta ned f. eks. en vakt uoppdaget en a bare skyte han ned. En dyp historie er jo en selvfolge, selv liker jeg spill hvor du finner ut om fortiden. Det gir et bedre synspunkt. Er ogsa superfan av «character customization» elsker a kunne endre pa utseende/ ferdigheter pa personer.
Dromen hadde vel hvert a fa bli med pa produksjonen av et Nuke’m spill. Synes nesten altid spill som ikke tar seg selv seriost er dodsbra. Gleder meg som en unge til 10.06.
Beklager mangelen av norske bokstaver, skriver pa et engelsk keyboard.
3. juni, 2011 at 08:21
Det hørtes nesten ut som et spill for meg, med unntak av stealth-biten da. Men det er mest fordi jeg er så fryktelig dårlig på det ;) Ellers er jeg også fan av historier hvor man finner ut noe om fortiden. Jeg tror det henger sammen med barndomsminner om skattejakter på loftet til mormor og en enrom interesse for Egyptisk historie.
Character customization er jo alltid gøy, men jeg har blitt skikkelig storforlangen etter Sims og vil enten ha mulighet til å endre det meste, ellers er det ikke så farlig. Er det sånn med deg også?
Blir spennende så se 10.06. ja! jeg må innrømme at jeg ikke helt tror det før jeg får se det ;)
9. januar, 2012 at 01:36
Jeg tror jaggu Red Dead Redemption var mitt drømmespill. Jeg kan rett og slett ikke be om mer enn jeg fikk av det, gitt.
9. januar, 2012 at 09:48
Det tror jeg ikke du er alene om å tenke. Gratulerer med oppfyllelse av drømmen :)