Hva betyr det egentlig å klikke på kuer?

Diskusjonen om dataspill er kunst har vært gøy, men lite konstruktiv. Jeg får ofte litt klaustrofobiske panikktanker når jeg prøver å kategorisere spill som kunst. Jeg føler meg innestengt i et hjørne jeg helst ikke vil være i. Ønsket om et par år med kunststudier blir sterkt, for det trenger jeg vel for å kunne besvare spørsmålet – «er dataspill kunst»? Duchamp, merker jeg blir slengt inn i diskusjonen ganske ofte, bør jeg følge etter? Samtidig som det er et ukomfortabelt tema som jeg ofte ikke føler meg komfortabel med å uttale meg om, blir jeg også oppriktig lei meg når dataspill blir betegnet som at det ikke er noe mening bak eller i designet. Som om alt bare går etter en formel av interaktivitet, at det ikke ligger en kreativ fiksjon bak oppbyggingen av spillet, at det ikke krever kunstneriske ferdigheter for å skape disse utrolige verdener vi får lov til å leke i og at et spill ikke har mulighet til å provosere frem følelser og tanker.

Foruten om et par sinte og reaksjonære artikler, møter diskusjonen ofte en vegg. Og slike som meg føler oss paralysert av akademiske definisjoner vi helst ikke vil bruke vår tid på. Helt til Facebook spillene erobret verden. Ian Bogost beskriver stemningen så genialt her:

At the 2010 Game Developers Conference, a schism seemed to erupt between «traditional» game developers, who make the sorts of console and casual games we’ve come to know well, and «social» game developers, who make games for Facebook and other networks. It was a storm that had been brewing for a few years, but the massive success of Zynga’s FarmVille along with the company’s publicly malicious attitude (as David Hayward calls it, a Fuck the Usersdesign philosophy) had made even the most apathetic of game developers suddenly keen to defend their craft as art. An unfortunate award acceptance speech from the firm (cf «that Farmville asshole») hammered the last nail in the coffin, making this the year the year to hate social games.

Så der har vi det! Noen spill kan ikke kategoriseres som spill fordi de som skaper de er utspekulerte oghar ingen respekt for kunsten som er spilldesign. Kanskje overreagerer de (de opprinnelige spilldesignerene)? Kanskje det er å grine for konkurranse som de ikke finner seg verdig?

Uansett kan man ikke være annet enn sjarmert av Ian Bogost som velger å demonstrere poenget med å lage et spill som heter Cow Clicker. Spillet er en form for satire av hva slike sosiale Facebook spill som Farmville og Mafia Wars handler om.  Det er ikke første gang Bogost designer spill med en kritisk mening. Har du noensinne prøvd Airport Security? Jeg er en stor tilhenger av Ian Bogost. Det blir lett mye teoretisk vissvass når det gjelder dette å definere spill og samfunnskritikk, og Ian er flink til å utprøve sine teorier i praksis. Han skriver ikke bare utrolig interessante artikler om spill som et forteller/uttrykkende medium men han prøver designe de i praksis også. Det har jeg veldig mye respekt for.

Men jeg lurer på … blir spillformen en kunst fordi det er en satire? Fordi spillet kommer med en kritisk kommentar til hva veldig mange såkalte Facebook-spill blir det da mer lik kunst enn Farmville?

Spillet handler hovedsaklig om å klikke på diverse kuer. Og du kan kjøpe ganske mange kule kuer. Jeg må innrømme at jeg har hatt det litt gøy med det. Jeg har bl.a. kjøpt meg en Zombie Cow og skulle ønske jeg hadde kjøpt en Roboclicker før den ble tatt vekk fra markedet. Se utvalget av kuer her. Men det er nettopp det jeg syns er gøy – kjøpet av kuene og hva det sier om meg å ha dem i min samling. Jeg er ikke opptatt av å samle click som er det som egentlig skal være «meningen» med spillet.

Uansett har Ian Bogost fått oss til å tenke litt mer grundig på hva spill er, hva det har med kunst å gjøre og hvilke spill som kun er laget for å få deg til å bruke penger. Det er et spill med en samfunnskritiskverdi. Jeg gleder meg til å se denne debatten utvikle seg og Spillpikene er ikke ferdig med å skrive om Cow Clicker ennå. La oss si at dette er en introduksjon?

[red.: vi har fått noen tilbakemeldinger fra folk som mener "kuer" skrives "kyr", begge deler er lov i følge ordboka]