Dataspill på kunstmuseum

Som mange av dere har fått med dere har Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen arrangert Nordens første kunstutstilling av dataspillgrafikk. Utstillingen har fått navnet Press Play – Kunsten i dataspill og setter søkelyset på dataspillgrafikk og spørsmålet omkring kunst og dataspill. Siden mange av våre lesere ikke har anledning til å se utstillingen tenkte jeg at dere kunne få en liten introduksjon her.

Selv presenterer de utstillingen slik:

Med utstillingen PRESS PLAY – kunsten i dataspill ønsker Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum å presentere bredde og variasjon i digitale spill. Museet ønsker også å vise at det inngår et stort kunstnerisk utviklingsarbeid i spillene, som er helt på linje med andre kunstformer.

Utstillingen tar i første rekke for seg norske dataspill og viser skjermbilder og konsepttegninger fra disse. Noen utenlandske spill er også tatt med blant annet for å vise historisk utvikling. Informasjons-videoer om spill, prosessen bak spillutvikling og spillhistorie har det også blitt plass til. Det er lagt inn en egen skattejakt hvor hint og spor kan finnes i utstillingen og på utstillingens facebook-side.

Det fysiske rommet i utstillingen er iscenesatt av kunstner Hilde A. Danielsen og som dere ser på bildet over er installasjonen inspirert av mange kjente spill. Å komme inn i utstillingen er for en spiller en artig opplevelse. Her er det spillelementer i alle kriker og kroker. Det er stier å følge, små trestubber å sitte på og store, mystiske palmer som lager god stemning. Utstillingen er absolutt en opplevelse å få med seg. De av dere som ikke har anledning til å se utstillingen kan se på dette flotte videointervjuet fra spill.no som gir et godt innblikk i både i innhold og en visuell sniktitt:

Press Play from Alec Thom on Vimeo.

De som besøker utstillingen har også mulighet til å spille noen av spillene fra utstillingen på Bergen Offentlige Bibliotek.

Utstillingen har stort sett blitt godt mottatt, spesielt blant spillere. Men noen kritikere finnes det, og blant annet Bergens Tidenes kunstkritiker Øystein Hauge har slaktet utstillingen. Svar har han også fått, spesielt har den danske spillkritikeren Thomas Vigild kritisert Hauges slakt. Også folklorist Lill Eilertsen har de siste dagene kastet seg inn i debatten med et innlegg på bloggen sin Den siste folklorist. Jeg kan lite om kunst og kunstkritikk og skal i så  måte ikke mene store ting om denne debatten utover å si at jeg synes det er flott at folk engasjerer seg i temaet.

Jeg synes det er spennende å lese hva kunstkritikerne sier og mener om saken, men selv lar jeg det bli med en subjektiv vurdering av opplevelsen. Etter å ha gått rundt på utstillingen og sett på de flotte bildene og spesielt mye av de fine konsepttegningene (concept art),og ikke minst tatt innover meg den fine atmosfære som er i museet er jeg ikke i tvil. Noen dataspill eller deler av dem kan være kunst i mine øyne. Men det gjelder definitivt ikke alle. Hva synes du?