Spillpikene.no

Les mer…

På den ene siden så har vi nok guden for Tetris. På den andre siden så er det kanskje en helt annen spillgud. Og innimellom kjennes det ut som om miraklene og magien ikke finnes i det hele tatt. Så hva om det ikke er noen på din side, og i tillegg hele verden er mot deg?

(sjekk linkene for fine CH-filmer med spillrefleksjoner)

Et meget blurry bilde av Tetrisguden og hans venstre og høyre hånd

Dette er ikke en liste over de 100 eller 200 beste spillene fra i fjor. Lista er en hyldest til de mest minneverdige spillrelaterte opplevelsene mine fra 2009:

Dungeons and Dragons med terninger

Rollespillterningene mine oppå...ja, ser du det? Krabbetåken, vel!

I 2009 debuterte Hedvig som Game Master og ledet oss gjennom mange minneverdige kvelder med rollespill. Linn, Marianne, jeg og Knaskth (Hedvigs utkårede) trillet til kamp mot håndmalte edderkopper, dverger og skjeletter. Selv om jeg ikke alltid husket alle de kule triksene som min menneske-Paladin kunne, og derfor måtte lese iherdig på jukselappen min nesten hver gang jeg skulle bruke terningene, så var det rett og slett magisk å leve seg inn i rollen.

Rollespill på gamlemåten er noe jeg har hatt lyst til å prøve lenge. Problemet for mange som har lyst til å prøve rollespill tror jeg er at de ikke kjenner noen å spille med. Så da er vel bøygen å ta seg en tur på en rollespillfestival alene. Jeg er sikker på at det er verdt det.

En blogg oppstår i mars

Spillpikene.no ble til. Og hvorfor skulle vi ikke ha en blogg sammen? Les mer…

Jeg oppdaget denne machinimafilmen da jeg holdt på å planlegge Machinima Night III. Den er av suveren kvalitet – ufattelig morsom! En mash-up av ulike FPS’er, nettkultur og ikke minst et lite slag mot reality-tvsjangeren. Den inneholder alt jeg liker med machinima, og slutten er bare helt vidunderlig!

Den er laget av den brilliante Lagspike som også står bak World of Wokrcraft.

Les mer…

Like før jul kom Molleindustria ut med et spill som gjenspeiler den grå hverdagens gjentagelser. Eller, jeg sier spill, men jeg vil helst si interaktiv fortelling. Men la oss ikke bli for opphengt i slike definisjoner her.

Livet i Molleindustria's Every day the same dream er grått og kjedelig og vanskelig å komme seg ut av.

Jeg er en stor tilhenger av Molleindustria, og Every day the same dream skuffer ikke. Spillet handler om å gå gjennom de samme rutinene dag inn og dag ut. DietroVetro beskriver det så flott:

This game might make you feel bad in one second, because isn’t this actually what your boring, miserable life is about? Then the next second it might feel like an inspiration because you know life is about so much more than what this game is portraying. This simple “game” makes you reflect. It’s clever.

Jeg minnes frustrasjonen jeg får fra å spille Ian Bogost’s Airport Security. Men i det spillet var grunnmuren frustrasjon og forvirring, og frustrasjon var en ingrediens i oppskriften i selve spillet. Mens Everyday the same dream bygger kun på kjedsommelighet og oppgitthet som igjen skaper en frustrasjon hos spilleren.

Shattered Keyboard sammenlikner spillet med The Graveyard og Dear Esther (Half-Life 2 Mod).

The Graveyard var så absolutt kjedelig og det er tydeligvis det som er meningen.  Du er en gammel dame som går gjennom en gravplass til en benk og tilbake igjen. Den er vakker men jeg liker ikke budskapet den prøver å formidle. At livet er kjedelig mens man venter på døden? Eller kanskje jeg misforstår? Kanskje det er meningen å provosere meg slik? Hva syns du?

Dear Esther derimot, har jeg ikke mulighet å spille ennå. Har dere? Fra beskrivelsen til Lewis Denby virker den mer litterær enn “kjedelig”. Heller tvert imot. Jeg har aldri vært så inspirert til å spille Half-Life 2 så etter jeg leste den!

Kan du noe spill som bygger på kjedsomhet som en ingrediens (eller spillmekanikk) i spillet?

Her kommer annonsering av vinnerne av julekonkurransen vår. Vi håper alle har vært så travle med å tømme godteposene at de ikke har merket at annonseringen er forsinket, og at de er like nysgjerrige som oss på betydningen av det mystiske diktet som ble levert på døra vår. Nevnte dikt siteres til slutt.

Betingelsen for diktkonkurransen var at hvert dikt skulle inneholde ordene “spillpike” og “popcorn”. Etter mye om og men ble juryen enige om hvem av alle innsenderne som hadde de mest velkomponerte linjer: Les mer…