Det har jo som kjent vært Halloween i helgen, og i butikken der jeg jobber har vi feiret med stor stil. Mye oransje, edderkopper og flaggermus var noen av ingrediensene. Men skummelt, det var det ikke. Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på min skumleste spillopplevelser.
Bare så det er sagt på forhånd: jeg er ikke glad i skumle filmer, og desidert ikke glad i skumle spill! Derfor er jeg ikke helt sikker på hvorfor jeg en gang for noen år siden satt meg ned, helt alene, sent på kvelden og startet Silent Hill: The room…
Jeg husker fremdeles ikke så veldig mye av historien eller karakterene. Men jeg har aldri klart å glemme den lille leiligheten man starter i…
Leiligheten er låst, og målet er å komme seg ut. Skumle lyder, spøkelser i kjøleskapet, glass som knuser helt av seg selv og underlige bilder på tv-en er noe av det som venter i leiligheten. Etter mye hvining, vandring fra rom til rom og desperate forsøk på å ikke legge merke til alt det skumle som skjedde fant jeg til slutt veien videre:
Veien videre..
Et hull i veggen, på toalettet. I utgangspunktet greit nok, men på dette tidspunktet var fantasien min i høygir, og tankene på hva som befant seg på andre siden av hullet var overveldende. Så overveldende at jeg ikke turde å gå ut. Jepp, du leste riktig, jeg ble. Ikke hadde jeg noen plan heller. Jeg bare surret rundt, tråkket fra rom til rom og ble reddere og reddere, helt til jeg til slutt slo av hele spillet.
I ettertid har jeg hatt mye moro med denne historien. De fleste jeg kjenner har ledd høyt av den, og synes det er utrolig festlig at jeg aldri kom lengre i spillet en dette. Og så livlig var fantasien min at da min mann endelig kom hjem, sent på kvelden og resolutt styrte Henry gjennom hullet ble det et ordentlig antiklimaks for meg. Rulletrapper og spøkelser?? Var det alt!?
Uansett er det definitivt min skumleste spillopplevelse. Hva er din?
1. november, 2009 at 15:06
For meg var det Silent Hill 2 som står igjen som min skumleste spillopplevelse. Den tette tåken, radioen som knitrer, Pyramid Head, lydene som ødelegger psyken din – rett og slett fantastisk nakkehårreisende.
Silent Hill 4: The Room som du nevner er skummelt også, men bruker et billig triks i den andre halvdelen av spillet så inntrykket jeg satt igjen med etterla ingen varige trauma for min del.
1. november, 2009 at 16:12
Jeg spilte aldri ferdig Silent Hill 4 jeg da, så de billige triksene vet jeg ingen ting om :) Men tingene du beskriver fra Silent Hill 2 høres veldig likt ut som det jeg husker fra min opplevelse. Men dersom du fortsatt spiller horrorspill er det en ting jeg lurer på: er det noen av de nye spillene som klarer å skremme deg like godt som de gamle?
2. november, 2009 at 11:14
Resident evil til PlayStation, ca 1997. Halvveis i spillet byttes zombies ut med hunters (noen grønne seige, raske, skumle, neste udødelige typer), og pulsen var ikke lenger til å kontrollere. Har spilt spillet igjen nå over 10 år seinere, og det er fortsatt like skummelt.
2. november, 2009 at 12:11
Præhææ!
Jeg kom sånn fem minutter inn i F.E.A.R før jeg kastet inn håndkledet. Og det klarte jeg bare ved å hamre inn pauseknappen hvert femte sekund. Da jeg ble «angrepet» av den første skyggen klarte jeg bare ikke mer!
2. november, 2009 at 14:16
Hehe, dette minner meg om at jeg pleide å se skrekkfilmer uten lyd da jeg var yngre. Det hjelper.
Jeg har et brennende ønske om en dag å spille gjennom Bioshock, men hittil har jeg blitt så fryktelig skremt allerede i begynnelsen. Det er mørkt og skummelt, ting drypper, det kommer ekle slafselyder, og det eneste jeg husker av en slags slåsskamper er at kameraet svirrer rundt og rundt, opp og ned, mens jeg fortvilet skyter eller slår rundt meg. Hikst. Men en dag skal jeg klare det, jeg skal bare ta det veeeeldig rolig.
2. november, 2009 at 16:24
Husker at jeg og mitt søskenbarn satt i kjelleren hjemme hos mine foreldre (de var ikke hjemme) og spilte demoen til Silent Hill til PlayStation. Jeg synes det var skremmende nok, så det var min første og siste gang hvor jeg spilte et skummelt spill. Har etterhvert funnet ut at jeg liker best å se på at andre spiller den typen spill.. Jeg lever meg rett og slett for mye inn i det :P
2. november, 2009 at 17:01
@Eirik: Jeg er i grunnen glad jeg ikke har spilt de første Resident Evil spillene noe særlig, merker jeg.
@Hilde: Jeg nøyde meg med å se på introen til F.E.A.R, så ga jeg meg.. Jeg liker nemlig også best å være tilskuer til skrekkspill. Skrekkfilmer har jeg helt sluttet å se på, men det hadde nok hjulpet å skru av lyden Maren! :)
14. mars, 2010 at 21:17
Spilte Project ZERO her om dagen… Det må være det skumleste jeg noen gang har vært borti. Gikk gjennom en lang gang, så tok jeg opp kameraet mitt og så står det et svært spøkelse rett foran meg og strekker armene sine etter meg mens det brøler av full hals.. Trodde jeg skulle dø @___@ Jeg bare «ÅFYTTIFAEN HVAVARDET!!!!!!» og stupte fram og skrudde av Ps2′en av ren refleks. xD Jeg har sett og spilt MYE, men dette tar kaka (:
17. mars, 2010 at 21:25
Det hørtes ut som et sted hvor jeg hadde lukket øynene og håpet på det beste :) Spilte du videre?
5. april, 2010 at 14:25
Jaaa… Neste dag var det på’n igjen xD
har snart rundet det nå, er i slutten av 3.de natt (av 4) =D Anbefales!! =)