Spillpikene.no

I anledning planlagte kunstutstillinger om dataspill, som jeg skal liste opp til slutt, mimrer jeg her tilbake til noen spennende verk jeg så for fire år siden:

Mitt første og hittil eneste besøk på en kunstutstilling om dataspill skjedde i Bergen høsten 2005. Det var i anledning den akademiske konferansen Aesthetics of Play, at utstillingen Game Dump ble holdt i Bergen Kunsthall, Landmark. Game Dump var ment å “rette blikket mot kunst som benytter seg av teknologi hentet fra dataspill”. Kunstkritikk.no har en omtale det er verdt å få med seg, selv om skribenten typisk ikke hadde peiling på dataspill.

Kan spillfiguren ta selvmord?

Det jeg husker best fra utstillingen er at jeg og mine kompanjonger satte oss ned på en enkel benk foran et lerret, hvor vi ble sittende. Filmen besto av en mengde korte klipp fra over 50 forskjellige første- og tredjepersons skytespill. Samtlige klipp endte med at  hovedspillfiguren etter noen sekunder tok selvmord. Brady Condon selv kalte filmen for en “in-game documentary”, og ga den navnet Suicide Solution. Følger du linken vil du komme til et utdrag fra filmen. Det er vanskelig å gjenskape stemningen i et så lite klipp, men jeg anbefaler en titt.

Hvor mye smerte kan en spillfigur tåle?

Den andre installasjonen jeg husker godt, er A.A.O.D.O av Donnie Bugden. Man fikk holde i en myk dokke koblet til en skjerm som viste en enkelt animert mann stående i et rom. Når du stakk en nål i dokka, reagerte mannen på skjermen med å uttrykke smerte på det aktuelle stedet på kroppen. Synes å huske at om du stakk ham i magen, datt mannen om på gulvet, for eksempel. Såvidt jeg husker reiste han seg opp igjen ganske snart.

Å stille ut kan bety å gjøre en ting ny for oss

Både verket til Condon og Bugden utfyller hverandre, synes jeg. De dreier seg om forholdet mellom oss og avatarene, spillfigurene. Og det dreier seg om hva vi kan utsette dem for, og gjerne hva vi ønsker å utsette dem for. Og det som er så fascinerende er jo at det vi gjør ikke får virkelige konsekvenser. Eller får det det? I det hele tatt synes jeg det er artig at sånt fascinerer oss. Tenk at vi kan skape fiksjon som vi selv undrer på om kan ha fått fått levende liv?

Ellers husker jeg også et par mannshøye badeball-lignende konstruksjoner med pingviner inni, samt noen smykker, som alle visstnok var gjenskapinger av ting fra Second Life. Disse ble kalt Objects of Virtual Desire. Apropos levende liv, så hadde disse tingene faktisk fått materiell form. Ikke dermed gitt at de betydde mer som materielle “objects of desire”, da. En oversikt over alle kunstnerne er påBergen Kunsthall sine sider om Game Dump, under arkiv og 2005.

I det hele tatt syntes jeg Game Dump var en særdeles vellykket måte å stille ut dataspill på, og altså et godt resultat av samarbeidet mellom Universitetet i Bergen, Ekko Fest og Bergen Kunsthall.

Kommende arrangementer

Så til et par interessante andre norske kunsthappenings med spill som tema, som er under planlegging. De er også betimelig observert av Olav på bloggen Unge norske spillutviklere:

• Sandnes: KINOKINO skal oppføre et pilotprosjekt 09.09.09 kalt DLV 3009 – Do you think this is real? , finansert av Den kulturelle skolesekken. Prosjektet er rettet mot unge, og består av tre deler: dataspill, animasjon & littimasjon(=litteratur+animasjon) og videokunst. Se pressemeldingen for mer info, samt oppslaget i Aftenbladet 25.07. Og selvfølgelig bloggen i første link. Var du forresten så smart at du skjønte hva 3009 i prosjekttittelen sto for?

• Bergen: Permanenten Vestlandske Kunstindustrimusem planlegger utstillingen Spillfeber, som forutsatt finansmidler blir holdt høsten 2010. Vi får se om de får gravd opp pengene de trenger. Se oppslaget i BA 21.07.

…og vi slenger på et par ekstra premier i matkonkurransen vår, som altså avsluttes den 15. august kl 24.00.

Konkurransen: Lag en representasjon av et spill du liker med mat, og så lenge det kan spises, er alt lov. Ta et bilde, og send til oss på e-post: spillpikene [a] post dot no. Play or be played. [opprinnelig konkurransetekst her]

1. premie: Spillpikenes betaversjon av t-skjorten sin

T-skjorte med lino-trykk, laget av Spillpikehånd, finnes kun i tre eksemplarer: to røde, og en svart. Den svarte gis bort her.

2. premie: En original t-skjorte med Pac-Man, damestr. L

Vi har testet en nesten lik t-skjorte og kan bekrefte at de har god kvalitet, at mønsteret tåler vask, og rapporterer med glede at t-skjorten ikke er av den korte typen, men litt ekstra lang. Trykk på bildet for mer info.

3.premie: Yoshi, Nintendo-kosedyr m/sugekopp (bilde kommer snart)

Takk til Gamezone som har donert andre- og tredjepremien fra vareutvalgetet sitt.

Benytt sjansen til å leke med maten, folkens.

Spillpikene utvider til Trondheim

“Nå skal vi ha gravøl for deg, Maren, nå som du flytter fra Bergen” sa Linn, og ville spandere øl på meg. Jeg takket ja til drikke, men så kastet jeg meg ut i det: “Dere, dette er ingen avslutning på treffene våre. Jeg vil komme på besøk av og til. Og enda viktigere: Kanskje er det dette som gjør at vi begynner med World of Warcraft.” Hvorpå Linn sa noe sånt som “Ooooh”,  Hedvig tilbød seg spontant å være WoW-guide, og Marianne kastet seg over sin avdankede Dell[Mac var det, d'oh] for å se om den kunne takle spillet. Har jeg sagt hvor godt jeg liker disse jentene? Les mer…

Her er en morsom liten film laget i 8-bit format, om en D&D-spillkveld. Den beskriver situasjonen godt, og er et fint eksempel på dataspill som et effektivt fortellermedium. Jeg lo godt – håper du gjør det og!

Les mer…