Betegnelsen TV-spill begynner å få en ny betydning.
Channel 4 eksperimenterer med dataspill og læring. Og det gjør de ved å leke med ulike uttrykksformer innen dataspillsjangeren, ikke typiske simulasjonsspill som vi alle gjesper av.
Den første jeg spilte var Bow Street Runners. Til å være et flash-spill syns jeg det var utrolig lekkert, og til tider utfordrende og spennende. Jeg tror faktisk jeg lærte en ting eller to også. Som f.eks. at gin var et problem i London på 1700-tallet (spesielt blant kvinner).
«Educational games could be a license to print money, or at least something like that,» claimed Taylor. «95 per cent of Channel 4 is funded by advertising, but with broadcast media in crisis and advertising falling things are going to have to change. However, with games there is a lot of potential, with the likes of microtransactions, in-game advertising, syndication and all the other ways.» sa Alice Taylor, Commissioning editor for education hos Channel 4, ifølge MCVUK.
Huh… er ikke det en interessant idé? Kanskje en smule idealistisk – men den er vakker. At dataspill – spesielt lærerike dataspill – skal kunne bidra med inntekter for tv-kanaler som sliter med reklameinntekter. Jeg liker tanken – og jeg liker hva det innebærer for oss som mediakonsumenter.
Du får kanskje lyst til å rulle med øynene og si «jada – drøm videre, Alice!» – men jeg lurer på om hun får det til. Jeg skal iallefall følge nøye med på utviklingen.
1066
Jeg har nettopp spillt en runde med Channel 4 sitt siste spill, 1066. Jeg forventet et kjedelig strategi-spill som krevde veldig lite av meg annet enn et klikk der og der. Men jøsses så det overrasket. Jeg ble stadig utfordret. Når jeg trodde jeg hadde spillmekanikken på plass kom det noe nytt. Nå fikk jeg faktisk lyst å se tv-programmet, men jeg vet ikke om jeg lærte noe annet enn vanlige multitasking skills.
Jeg liker strategien til Channel 4 og jeg er svært begeistret for hvor annerledes spillene er. De har ikke funnet et fast mønster de gjentar for hvert program – de tør faktisk prøve nye ting. Det liker vi!
Kan dette være fremtiden for tv-underholdning? Vil hvert tv-program ha et eget dataspill? Og hva vil kjernen være da? Er det dataspillet som vil trekke flere seere eller vil tv-programmet trekke flere spillere?
Mener å erindre at jeg har lest noe om NRK og liknende prosjekter. Noen som vet hva som skjer der?


18. juli, 2009 at 10:51
Hehe. Hva har du i mot simulasjonsspill, Linn?
18. juli, 2009 at 13:03
Jeg har vel ikke noe imot simulasjonsspill – men når det kommer til dataspill og læring er det en tendens å kun ty til simulasjonsspill som er så logiske at de blir kjedelig. Spillene glemmer å ta med den essensielle leke-mekanismen. Trykker du på A vil du få B – trykker du på B vil du få C.
Men det vil ikke si det samme som at simulasjonsspill ikke kan være kreativ og morsomme. Langt i fra. Det er bare når det gjelder læring blir det mer en kjedelig instruks-bok enn et spill. Det eneste som gjør det til et spill er at det er en interaktiv opplevelse. Uff – skulle kommet på et eksempel for jeg vet det fins massevis av de – men kommer ikke på noen ved skrivende stund.
Channel 4 viser at de tar spill seriøst ved å gå tenke utenfor boksen. Eller det vil si de tenker ‘lek med informasjon kan føre til kunnskap’ – ikke ‘interaktivitet gjør informasjon mer interessant’.
Men kanskje det er litt stygt av meg å assosiere kun til simulasjonsspill med denne tankemåten.
19. juli, 2009 at 17:14
Ok, nå skjønner jeg mer av hva du mener. For åpenbare veivalg er kjedelig i alle typer spill, men synes nok kanskje du er litt urettferdig som legger skylda på simulasjonsspill alene. Mange liker jo simulasjonsspillet The Sims for eksempel, og det mener jeg kan være lekende som bare det. Sånn som du sier.
Blir glad om du kommer på et eksempel på et sånt simulasjonsspill du misliker, for jeg kan ikke komme på noen selv som passer til beskrivelsen din ;)