Men debatten er god, og eg har blitt inspirert til å eksperimentere med min elles så saklege omtalestil (ikkje å forveksle med min bloggestil), så mi omtale av Tales of Monkey Island skal eg prøver å gjere litt friskare enn vanleg.

[WORDPRESS HASHCASH] The comment’s server IP (213.251.189.204) doesn’t match the comment’s URL host IP (213.186.33.19) and so is spam.

Angående kunstbegrepet mener jeg at kunst kan finnes og oppstå i så mange forskjellige former og sammenhenger, også i spill. Kanskje jeg utdyper dette ved en senere anledning, men det får holde for nå. Forøvrig, LocoRoco rocker.

Jeg håper ikke denne debatten roer seg ned nå som det ser ut til at mange er enige om at vi må ha “mer av alt”. Dvs mer av perspektiver, innfallsvinkler og så videre, nettopp slike ting du etterlyser.

Personlig får jeg svært mye ut av å diskutere tekst, og er veldig interessert i konstruktive innspill. Å skrive en anmeldelse og sende den avgårde for trykk i en avis, i mitt tilfelle Adressa, er ofte som å sende den ut i et tomrom. Mange leser, men jeg får i alle fall sjelden høre hva de tenker. Det er enklere i en Spillpikene-blogg og på nett generelt, for å si det sånn.

Har nå mottatt en e-post fra JoinGame hvor de uttrykker at de tar forslaget om workshop om bl.a. spillkritikk seriøst (har fått tillatelse til å sitere e-posten, som er skrevet av NTNU-forsker Sara Brinch på vegne av ressursnettverket):

“Vi har som du sikkert vet en spørreundersøkelse gående blant medlemmene av JoinGame, der vi blant annet spør om hva vi skal ta opp som temaer, og hvor vi bør legge vår neste workshop. Vi kommer til å gjøre opp en foreløpig status i begynnelsen av neste uke, men allerede nå kan jeg si så mye som at du har kommet med forslag til et høyst aktuelt og relevant tema.”

De har også oppdatert nyhetssidene sine og skrevet om #spillanmanm-debatten der. Så da blir det spennende og se hva som skjer i september/oktober i Bergen, på neste JoinGame-workshop :)

…et annet radioprogram jeg har kost meg med i noen år er Hardcore på Studentradioen i Bergen.

Først litt småplukk: Flere på spillblogger og Twitter ønsker å skille mellom kritikk og anmeldelser. Selv anser jeg anmeldelser for å være en av flere kritiske sjangere. Kritikk defineres som “kunst å bedømme” og kan foregå i mange forskjellige fora. Selv mener jeg at radiosamtaler er en utmerket form for kritikk. Det er vel derfor jeg er blitt så glad i spillmatic. Spillmatic liker jeg også fordi de står litt utenfor den vanlige spillkritiske diskursen. (Sorry, siden jeg er blitt ertet så mye for språkbruken, måtte jeg bare slå til.) Programlederne og gjestene i spillmatic tar utgangspunkt i en helt åpenbare kjærlighet til spillsjangrene. Praten går løst. De har ingen ambisjoner om å spalte atomet. Likevel kommer de ofte med overraskende morsomme og interessante poenger. Mer av det!

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt spill er kunst: Vel, for meg er det temmelig åpenbart at mye spill er kunst. LocoRoco oppfatter jeg som interaktiv PopArt for det 21. århundret. GTA har et persongalleri og en storyline som enhver romanforfatter kan misunne. Det er likevel ikke et krav fra min side at all spillkritikk skal ta utgangspunkt i at spill=kunst. For meg er det viktigere at kritikerne bruker flere innfallsvinkler, får et rikere begrepsapparat, slik at lesestoffet blir mer interessant. Jeg elsker mange spill. Men går jeg til spillkritikken, finner jeg få svar på hva som fascinerer meg, hva det sier om meg og samfunnet.

I likhet med deg tror jeg at en bredere diskusjon hadde vært konstruktivt. Flere av de forbrukerveiledende spillkritikerne virker forbausende lite interessert i det. Det er synd. Fordi jeg tror også forbrukerveiledende kritikk kan bli bedre av en metakritisk praksis (altså, at man diskuterer hva som er bra i kritikken og hvordan den kan bli bedre).

For øvrig: Jeg har ikke annet enn stor respekt for tidspresset mange kritikere møter. Det eneste jeg forventer er at man tenker litt bredere når man skriver. Og kanskje at flere skriver større saker, der man dykker litt dypere.

Jeg tror forøvrig filmanmelderne på sitt vis har bedre tid enn bokanmelderne. De færreste bøker tar to og en halv time å lese gjennom. Uten å sette spørsmål ved verdien av arbeidet og kompetansen hos de forskjellige, selvsagt!

Eit spel krev heile tida samhandling, og dei meir avanserte spela vil alltid utspele seg ulikt i ulike spelingar. Det er ikkje nok å spele gjennom eit bra spel ein gong om ein skal drive reell kunstkritikk, ein må spele fleire gonger og utforske potensialet og dei små løyndomane designarane har lagt inn i det.

Eg seier ikkje det er umogleg, eg seier det vil ta tid før spelomtaler vert spelkritikk. I mellomtida får vi nøye oss med at dei to tingene er to ulike ting, som eksisterar side om side. For spelkrtikken finnes, og mykje av det er bra.

Skulle berre hatt meir tid til å drive med det.

[WORDPRESS HASHCASH] The comment’s server IP (208.113.193.27) doesn’t match the comment’s URL host IP (208.113.198.210) and so is spam.