Så, jeg lurer litt på: når skjønte du at du var i ferd med å bli en gamer? Hva var det som vekket til live begeistringen, som fikk deg klistret til skjermen med såre øyne og svett håndkontroll? Eller kanskje enda mer spennende: hvilket spill var det som fikk deg til å tenke » Shit. This is it. Dette er det jeg ønsker å drive med.» ?
Jeg har i det siste viet masse plass i hodet mitt til å minnes mine egne vendepunkt av denne typen, som en del av Prosjekt «Finne-tilbake-til-spillgleden-etter-master».
Jeg har forsåvidt spilt spill siden jeg var liten, fra diverse amigaer og commodore64, til gameboy og Sega Mega Drive. Det er bare det at jeg husker lite fra disse spillene. Jeg husker et spill hvor man styrte en ball over et sjakkbrett, hvor ulike farger på rutene gjorde ulike ting(blå ruter ga turbofart, grønne gjorde at ballen hoppet, f.eks.). Men jeg husker ingen tittel, eller hvilken maskin jeg spilte det på.Bare at det var enormt fengende, og at jeg aldri ble lei.
Jeg spilte også ATV -simulator, som jeg tror var en såkalt «joystick-killer»- og sykt vanskelig. Spillet spilte en melodi hver gang man fikk «Game Over», og i følge mine foreldre satt jeg hendene foran ørene og sang så høyt jeg kunne hver gang, for å overdøve melodien.
Begge disse er eksempler på spill som åpenbart har betydd mye for meg der og da. Det ene i form av at jeg aldri ble lei, og ikke klarte å slutte, det andre i form av at det skapte mye frustrasjon(som jeg forøvrig mener er en viktig faktor i spill) og til tider raseri, men samtidig et enormt behov for å mestre.(noe som var omtrent umulig i det spillet)
Men: ingen av disse spillene skapte noen form for glede, eller positivt ladede følelser. Ingen henførte sukk, ingen gisp av overraskelse, ingen latter(som følge av det som spillet la opp til skulle skje, hvertfall) og ingen…kan man kalle det en slags forelskelse i karakterene? Ingen berikelse av intellekt.
Det skapte derimot et spill som skulle vise seg å beta meg totalt, røre ved noe dypt inne i meg, og snu spillverdenen min oppned. Da jeg hadde spilt en time eller så, tenkte jeg noe ala » Oh. My. God. Jeg vil ikke gjøre noe annet enn å spille resten av livet. Jeg vil utdanne meg innen spill, jobbe med spill, og når jeg kommer hjem fra jobb skal jeg fortsette å spille til jeg må legge meg. «
Spillet var Final Fantasy IX, og det kan faktisk skryte på seg å være ansvarlig for at jeg åtte år senere tok en master i dataspill.
Dette vendepunktet skjedde altså i 2000. Og i dag har jeg sett klipp fra YouTube, og jeg må innrømme at jeg har trukket på smilebåndet, og innimellom flirt godt.
Det er jo så dramatisk, så mye følelser, så larger-than-life og så …romantisk. Veldig inspirert av shōjo manga (Hedvig, du får rette på meg hvis jeg bruker feil navn nå!) . Jeg har jo alltid hatt sansen for det dramatiske, så jeg skjønner egentlig godt at jeg ble revet med. Dog: det var unektelig rart å se dem igjen.
Men: En ting er å se isolerte klipp ni år etter; noe annet er det når man sitter godt plantet inne i den magiske sirkelen og med en illusjon om at det er du som styrer handlingen og har ansvaret for karakterenes- og Gaias- skjebne.
En smakebit, fra slutten av CD 1, er når skurken Kuja har slått dem/oss alle sammen. Kuja er en fascinerende karakter, en type som går igjen i mange(japanske?) fortellinger. Feminin mann med onde hensikter, skumle krefter og mer makt enn man kan like. Soundtracket forklarer egentlig ganske godt hans person, noe jeg synes er herlig typisk for FF-spillene. Jeg digger når han rister litt umerkelig på hodet i det han snur ryggen til, hehe:
Hvis dosen av dramatikk ikke var nok, kan du meske deg i romantikk, krig, monstre, trollmenn og steampunk-skip i denne videoen, som er en av mange millioner fan-art-bidrag, om jeg ikke tar helt feil.
Om lag ett minutt uti får man se glimt av et slag mellom Queen Brahne og våre venner. Jeg husker innmari godt hvordan jeg satt og knuget på håndkontrollen, glemte å puste, og endte opp kjempesvimmel:)
Dette var en laaang beskrivelse av mitt vendepunkt. Har du noe, og vil du evt. dele det?
6. juni, 2009 at 13:37
Jeg har også spilt siden barndommen, men det som virkelig vekker gameren i meg var Final Fantasy VII. Det var rett og slett en magisk spillopplevelse!
Nå har jeg faktisk store planer om å skrive en spillrelatert masteroppgave også, men er fortsatt litt usikker på vinklingen.
..nå fikk jeg plutselig veldig lyst til å begynne å spille FFIX igjen ;)
6. juni, 2009 at 23:30
Jeg har faktisk aldri spilt syvern, til tross for at nesten alle jeg møter sier at det er det beste FF-spillet av dem alle:) Men det er absolutt på tide, og jeg har det faktisk liggende her!
Så kjekt at du vil skrive om spill! Vi trenger flere spillforskere, og særlig kvinnelige;) Vet du sånn noenlunde tema, eller? Og hvilken institusjon skal du evt. skrive oppgaven på?
[WORDPRESS HASHCASH] The poster sent us ’0 which is not a hashcash value.
7. juni, 2009 at 11:10
Det virker som om det første FF-spillet man spiller er det man synes er best. Jeg greier liksom ikke å ha et rasjonelt forhold til FFVII. For meg er det bare det beste spillet noensinne, men det er godt mulig at jeg ikke hadde følt det samme om jeg hadde spilt det for første gang i dag.
Når det gjelder den masteroppgaven, er det mulig at jeg skal skrive om spill og kunst (spill som kunstform eller kunst inspirert av spill), eller så kan det bli noe relatert til kjønn. Jeg har søkt på master i tverrfaglige kulturstudier på NTNU, som har to «retninger» – enten kjønn, eller teknologi. Får se hva jeg kommer inn på! Har forøvrig en bachelor i kunsthistorie, så det er vel naturlig at jeg vil ta for meg noe av det estetiske mht. spill ihvertfall.
9. juni, 2009 at 20:59
Fin post, Marianne. Hmmm…jeg bør visst få somlet meg til å prøve FFXII som jeg har i hylla. Må jo prøve å forstå hva det er dere Final Fantasy-fans snakker så varmt om.
@Stine
Det er alltid spennende i idémyldringsfasen til masteroppgaven. Lykke til, Stine! Det kan lønne seg å snakke med forskjellige fagansatte som kan sette en på sporet av emner det ikke er gjort så mye innenfor. Noen mener også at det kan være lurt å tenke på jobbmuligheter senere, andre ikke ;)
10. juni, 2009 at 12:49
@Maren
Takk, Maren!
Skal nok sitte og gjøre en del research til masteroppgaven når det er lite å ta seg til på sommerjobben ;) Har snakket med et par stykk på instituttet og fått noen innspill når det gjelder tema. Det skal bli interessant å se hva jeg ender opp med..
Håper Final Fantasy faller i smak!
10. juni, 2009 at 18:59
@Stine
Bare send en e-post hvis du lurer på noe mer eller har lyst til å lufte idéer. Vi lover å svare. Vi har forøvrig også snakket om å invitere gjestebloggere, og en fremtidig masterstudent som skal skrive om spill kunne mer enn gjerne få lov til å gjesteblogge, spør du meg :)
11. juni, 2009 at 23:07
@Maren
Takk, det skal du ikke se bort fra at jeg gjør! Det er ikke mange som skriver om spill her oppe, så det hadde vært veldig nyttig med flere kontakter utenfor NTNU.
..oioi, gjesteblogging! Nå har jeg ikke annen erfaring med denslags enn en dårlig vedlikeholdt illustrasjonsblogg, men det hadde unektelig vært spennende :)