Repostet fra Mariannes andre blogg, sitrondrops.
Som noen kanskje har fått med seg, er jeg en av fire i spilljentegruppen The Allmighty Coalition of the Genderbending cHixOrs aka the Game Research Group HMML. I begynnelsen gikk det for det meste i dataspill og teorisnakk når vi møttes.
Men i det siste har vi begitt oss ut på en reise tilbake til dataspillets røtter,nemlig rollespill/rpg. Også kalt «pen and paper roleplaying games», eller «tabletop rpg». Jeg har assosiert det med langhårede gutter, og noe som definitivt var hakket mer nerdete enn min smak.
Trodde jeg. Gjett om jeg tok feil?
Aldri i livet hadde jeg trodd det skulle være så kjekt! Jeg er helt forelsket i konseptet. Av mange grunner. La meg prøve å kort presentere hvorfor:
(Men først en rask innføring for dem som ikke har skjønt hva jeg snakker om:)
Kort fortalt går rollespill ut på at man lager seg en karakter, fyller ut diverse stats på den, bestemmer hva han/hun er flink til, hvilken personlighet og fortid han/hun har og så videre. Deretter samarbeider man med resten av gjengen for å klare ulike oppdrag. Man konkurrerer altså ikke mot hverandre, man samarbeider.
Det hele ledes av en Game Master, som lager hovedlinjene i fortellingen, holder rede på statistikken og rett og slett styrer spillet. Hedvig er vår Game Master:
Hedvig(til høyre) er vår eminente Game Master og styrer spillet og designer hele rammefortellingen.Her ser dere også arkene våre, som inneholder alle stats. Mye å holde styr på, men man kommer inni det ettehvert!
Vi spiller Dungeons and Dragons, som regnes for å være det første (kommersielle) rollespillet. Men det finnes også rollespill basert på vampyrer, zombier, varulver, aliens, Star Wars, Buffy, you name it. D&D handler om grotter, monstre, dverger, alver, drager, middelalder. Mye samme mytologi som fantasy ala Lord of the rings er basert på.
Så.
Første grunn til at rollespill eier:
Det er utrolig deilig å ha en menneskelig, organisk intelligent person til å styre spillet: respondere på handlinger, sy sammen overganger, lage forklaringer.
Det må være den featuren som dataspill mangler mest i forhold til oldschool rpgs. Man slipper dårlig eller klønete AI (kunstig intelligens), man får en fortelling som er til de grader skreddersydd, unik og individuell.
Selv om hovedlinjer i fortellingen planlegges av GM, kan man likevel få inn så mye annen fortelling, man kan velge å gjøre seg vanskelig, man kan følge impulser, man kan overbevise medspillere om å prøve noe annet. Herlig!
Men noe av det første som fikk hjertet mitt til å slå raskere var synet av rollespillterninger. Jeg tror rollespillterninger må være noe av det vakreste og mest magiske jeg vet om.
se så fint.
Terningene har alt fra fire til tyve sider og man triller dem for å avgjøre ulike ting, som for eksempel å se om man treffer når man angriper en fiende, eller for å se hvor stor skade man gjør dersom man treffer. For eksempel. Jeg elsker å trille dem, og de minner meg om diamanter og juveler.
Da jeg kjøpte mine første terninger føltes det som å stå og plukke seg ut magisk godteri, og jeg klarte ikke å holde meg til de fem terningene jeg trengte, jeg måtte ha elleve, for de var så fine.
Når man triller en 20-terning og får 20, skjer det ofte litt magiske og ekstra fine ting. Jeg trillet 20 for første gang i dag. Flamme-edderkoppen jeg angrep tok fyr og lagde et stort lysblaff, som skremte min sidemann Knask så mye at han ga fra seg et lite kvin. Knasketh(uttales Knask) er en forfengelig og litt sleip rogue som vi alle er litt skeptiske til. Men han har noen gode angrep og er grei å ha med på laget.
Her se man Knasketh(med gul hestehale) angripe flammeedderkopp.
Karakteren min er en 40-ish mannlig warlock, en deceptive warlock faktisk, og thiefling. Jeg har en pakt med stjernene og er innesluttet, litt brysk og himler mye med øynene av resten av gjengen.
Dette er altså meg. En deceptive warlock ved navn Akta.
Denne muligheten til å designe egne karakterer på et slikt detaljnivå og faktisk la fortellingen og kampene gjenspeile dette er heller ikke noe jeg har opplevd maken til i dataspill. Nå skal det sies at jeg kanskje ikke har savnet det før heller, men når vi spiller D&D synes jeg det tilfører en utrolig fin og lun dimensjon til spillet. Det har kanskje ikke noe å si for om vi dreper monsteret eller ikke hvorvidt Knasketh er feig og gjemmer seg bak Groma (Marens half-elf). Men det har noe å si for totalopplevelsen, uten tvil!
slik kan det altså se ut etter en edderkopp-og-goblin-massakre
I dag drepte vi fire miniedderkopper, to svære flammeedderkopper, og fire goblins. Etterpå gikk vi og lette etter fine ting å ta med seg videre. Jeg er flammeresistent og stakk hånden min inn i et bål. Det lå noe der. Vi helte vann på bålet og da det var slukket, så vi hva det var:
Plutselig lå det et kart med grønn sløyfe på bordet, og jeg tror faktisk jeg gispet av lykke.
Et skattekart! Og mer enn det avslører jeg ikke.
Noe av det mest fascinerende er å tenke på hvordan disse spillmekanismene også er over ført til, og til stede i dataspill.
Jeg som har spilt masse Final Fantasy ser jo nå hvor like spillmekanismene egentlig er, kjernereglene liksom, og også rammene rundt ellers.
At man utgjør en gruppe som samarbeider og er ute på en reise, at man har terningkast som påvirker alt fra når det er din tur til hvor godt forsvar en har, og at dataspillet/gamemasteren også på en måte «kaster terning» hver gang man angriper et monster. Treffer man? Hvor stor skade gjør sverdhogget denne gang?
Jeg ser så tydelig arven etter rpg i dagens dataspill nå. Jeg føler jeg forstår dataspill på en ny og mer innsiktsfull måte. Jeg kommer nok til å oppleve spilling (av dataspill) annerledes fra nå av.
Men jeg tror likevel at jeg akkurat nå foretrekker den gode gamle varianten, faktisk. Jeg er old school for tiden, gi meg en blyant og et viskelær og en håndfull sukkertøyfargede terninger og jeg er klar. Jeg har så vidt begynt, og jeg har høydepunkt fra 30 år med pen&paper-rollespill å oppleve.
13. mai, 2009 at 15:34
Hei, fin blogg og velkommen til rollespillenes vidunderlige verden! Har spilt D&D selv i, kremt, ganske lenge og er helt enig i at «old school pen and paper» eier dataspill – men det er jo også fint, til sitt bruk. Ja takk begge deler!
Jeg ser at dere spiller D&D fourth edition, og jeg tenkte det var betimelig å påpeke at denne utgaven av D&D, som er nesten helt ny, også er ganske influert av dataspill. De grunnleggende spillmekanismene med GM og terninger etc. er de samme som i starten, men siste versjon av D&D har også tatt til seg mange ting fra for eksempel WoW og andre spill – power cards, for eksempel, er nytt i denne utgaven. Jeg synes det er en kjempebra utvikling, og har det kjempegøy med 4th ed, men det er mange old-school fanatikere som ikke liker det i det hele tatt. Dem om det.
Jeg synes det er fint at rollespill og dataspill påvirker hverandre, begge veier, at begge typene spill fremdeles er i utvikling etter en 30-40 år – og at stadig nye spillere, som dere, fremdeles oppdager gamleskolens kvaliteter. Lykke til med spillingen fremover!
13. mai, 2009 at 19:11
Interessant å høre litt om versjonen vi spiller fra en gammel traver. Vi fikk høre av en spiller av den gamle skole at vi spiller en «tøysete versjon», ham om det. Jeg synes det er kjempeartig, og synes jeg forstår flere av mekanismene også i datarollespill nå. Det kan jo delvis ha sin forklaring i det som du sier, at nyere d&d-versjoner henter inspirasjoner fra dataspill.
13. mai, 2009 at 21:44
Jeg er også veldig opptatt av læring i begge retninger når det gjelder dataspill og rollespill. Det er kjempespennende at spill som i utgangspunktet bygger på grunnprinsippene fra D&D kan lære bort ting til nyere versjoner av D&D :) det er litt som en spiral, som jeg håper vil bære mange frukter fremmover!
Pingback: En spill-leders bekjennelser | Spillpikene.no
Pingback: Mitt eget spillerom – del 2 | Spillpikene.no
9. juli, 2009 at 13:14
Morro å endelig ramle over en norsk spilblogg drevet av piker! :)
Kjenner at jeg får lyst til å kaste meg over terningene igjen etter å ha lest innlegget. Pen&Paper rollespill er utrolig gøy!
Hvordan er fokuset i spillinga deres forresten? Dungeoncrawl og hack&slash eller rollespilling, utvikling av karakterer og mellomthiefling/elf-relasjoner? Selv har jeg alltid elsket de rundene hvor vi aldri kastet en terning, og mesteparten av runden var dialog osv.
10. juli, 2009 at 20:15
@Lars Martin
Hyggelig at du liker deg her ;) Velkommen som ny leser!
Slik jeg oppfatter det, dreier våre D&D-sessions seg mest om å hakke ned det ene ekle monsteret etter det andre, men også mye om den fine historien som Game Master Hedvig spinner for oss. Vi forsøker oss stadig på utvikling av karakterer, men personlig er jeg ikke alltid like god på å være in character, og vi er såpass ferske at vi gjerne diskuterer mye om gameplayet og sånn underveis.
På sikt tror jeg vi alle sammen har lyst på mer karakterutvikling. Og spesielt når vi feirer fullførte oppdrag med fester i landsbyen og lignende, slipper vi karakterene løs i større grad. Her er en samtale min Groma og han der Knaskth har på bloggen til mannen til Hedvig, den har jeg dog linket til før. Er helt enig med det, dialog kan være hysterisk gøy i seg selv.
14. juli, 2009 at 21:31
Artig bloggpost! Moro å finne en spillblogg drevet av dyktige jenter. (Jeg skal til å lese masteroppgaven din nå. :) )
Har spilt Warhammer (middelalderfantasy-versjonen) i en ren jentegruppe i 2 år nå. Vi har det kjempegøy! Noen ganger blir det mye slåssing, andre ganger bare masse plotting og løsing av intriger. Har det gøy i grupper med enten bare gutter eller litt blanding, men det er ekstra gøy med denne jentegruppa.
Og ja, stats er nok litt greiere å skjønne noe av når man har spilt litt rollespill-spill.
16. juli, 2009 at 22:14
@Kaisa – Velkommen!
Så kjekt å høre fra jenter som spiller Warhammer da! Dere spiller rollespillet og ikke strategi/miniatyr spillet da? Jeg har spilt en kampanje i rollespillet for noen år siden, og synes det var fryktelig morro.
17. juli, 2009 at 00:02
Spiller rollespillet. Kjæresten til GM’en spiller med miniatyrer – og pleier å rømme leiligheten deres med figurene når vi jentene rykker inn. Win-win for begge to, tror jeg. ;)
Jeg har tipset alle om denne siden, siden flere av oss også spiller pc- og konsollspill.
18. juli, 2009 at 00:52
Og noen av oss har funnet veien hit. ;)
Er interessant å spille i en ren jentegruppe vs. en blandet gruppe (hvor jeg stort sett har vært eneste jenta).
En av forskjellene (som kan være helt tilfeldig, selvfølgelig,) er at jeg, som vanligvis er litt sløv på regler, alltid må spørre medspillerne «hvordan funker det her igjen» og «hva bør rollen min lære seg nå» plutselig har blitt gruppas «miniregelrytter». Who’d have thought. :p
Man BLIR endret av flere års spill med tidligere strategispillere – folk med bakgrunn mer fra laiv-retningen har en annen tilnærming til rollespill.
18. juli, 2009 at 01:13
@Kaisa
Takk! Bra at Hedvig steppet inn med sine rollespill-referanser, for det begrenser seg dessverre til D&D for min del. Men erfaringene er veldig gode så langt :) Og veldig hyggelig at Spillpikene-ordene spres.
@Annika
Velkommen, ja!
23. juli, 2009 at 21:28
@Annika
Ja, det er noen ganger stor forskjell på spillestiler i forskjellige grupper! Jeg er vant med å spille med min kjæreste som GM, og da blir man liksom litt sløv på å lære regler. Men så skulle jeg plutselig være GM selv, så da måtte jeg pugge ;) Det var underlig hvor mye jeg egentlig kunne! hehe.
@Maren
Du begynner nå å bli ganske så erfaren nå da, med et halvt års spillererfaring! :)