Arkiv

Arkiv for mai 2009

Hvorfor pek-og-klikk spill er bra på konsoll.

28 mai 2009 Hedvig 6 kommentarer
secretfiles2-wii-en-screen003

Skjermbilde Secret Files 2: Puritas Cordis, lånt fra Deep Silvers hjemmeside

Jeg har akkurat begynt å spille Secret Files 2: Puritas cordis, og merker allerede at pek-og-klikk er som skapt for stor skjerm, ihvertfall for meg.

Pek-og-klikk er nemlig en sjanger med spill som jeg hater og elsker på samme tid. Jeg liker konseptet kjempegodt, historiene høres nesten alltid kjempespennende ut og som oftest ser de pene ut også.

Så innimellom kjøper jeg slike spill, går lykkelig ut av butikken og gleder meg til å komme hjem og installere dem på pc’en. Vel hjemme går det derimot sjeldent mer en en time eller så før lykken er ødelagt og sinnet bobler ut av ørene. Les mer…

Litt pauseunderholdning

25 mai 2009 Linn 3 kommentarer

Skjermbildekonkurransen avsluttet

22 mai 2009 Maren 3 kommentarer
skjermbilder

Mine postkort fra fortiden

Svarene på skjermbildekonkurransen er som følger (bildene er nummerert ovenfra og ned og starter til venstre):

  1. Snake (70-tallet)
  2. King’s Quest: Quest for the Crown (1984)
  3. The Lost Vikings (1992)
  4. Maniac Mansion: Day of the Tentacle (1987)
  5. The Dig (1995)
  6. Sim City 2000 (1993)
  7. Paperboy (1984)
  8. Alley Cat (1983) Les mer…

Mitt eget spillerom – del 1

20 mai 2009 Maren Ingen kommentarer

Spillforskeren Torill Elvira Mortensen ved Høgskolen i Volda, holder på med et prosjekt som fascinerer meg veldig, nemlig The Gamers’ Space. I vår har hun intervjuet spillere blant annet på TG, og samlet inn bilder av stedene folk foretrekker å spille. Les mer…

Spillpikene svarer leserne

18 mai 2009 Maren Ingen kommentarer

Vi har bladd igjennom den velfylte innboksen vår, og har bestemt oss for å svare her på noen av spørsmålene som går igjen:

“Kjære Spillpikene. Konkurransen med skjermbildene var kjempeartig, men jeg er litt lei meg for at jeg ikke får til alle sammen. Hva skal jeg gjøre?”

Ikke vær lei deg! Les mer…

Categories: meta Tags: , ,

Er dette god machinima?

16 mai 2009 Linn 3 kommentarer

For tiden jobber jeg meg gjennom vinnerne av Online Machinima Film Festival 09 og vil nok ha noen kommentarer om det senere. Jeg ser at Jill’s Song har vunnet pris for Best Technical Achievement og jeg tenker “tja – de fortjente vel kanskje den”. Ikke vet jeg, jeg har aldri spillt Half Life og da tror jeg ikke at jeg har noe jeg skulle sagt. Tingen er at jeg har alltid rullet øynene litt når det gjelder Jill’s Song og yttret et par “Oh looooorrrd!”.

Jill’s Song

Jeg syns den anstrenger seg litt for mye med å være dyp og filosofisk om kjærlighet og følelser. Men jeg vet det er mange som er dypt beveget av den. “Tårer” er et ord som ofte kommer inn i bilde. Det forstår jeg ikke. Jeg syns den er “cheesy” og litt sånn kiosklitteratur-aktig.

Men så lurer jeg på – hadde jeg hatt et annet forhold til den om jeg hadde spillt Half Life?

En av mine absolutt favoritter av machinimafilmer er The Days After som er laget i Grand Theft Auto, som jeg har spilt ganske mye.

The Days After


Denne filmen er jo akkurat det jeg fordømmer Jill’s Song å være. Men den får så stor betydning for meg fordi den er filmet i et spill jeg kjenner som voldelig og brutalt. Dette er en helt annen side av spillet – en helt ny fortelling i en verden jeg kjenner så godt. Jeg syns det er et imponerende kunstverk og applauderer Apollo Productions for god kameravinkling, effekter osv. Men selve fortellingen i seg selv er litt…tja…det hadde ikke funket på film, for å si det sånn.

Så med andre ord – må man kjenne spillene filmene er laget i for ha autoritet til å bedømme om de er gode eller ikke? Hvilken rolle har spillet i en machinimafilm, og hvilken rolle har fortellingen? Og ikke minst det tekniske. Hvor stor betydning har det for oss å si “Å jøsse meg! Hvordan i all verden har de fått det til?!”

En spill-leders bekjennelser

15 mai 2009 Hedvig 4 kommentarer

Som observante lesere kanskje har fått med seg er spillpikene i gang med en Dungeons & Dragons kampanje. Denne har vi holdt på med en liten stund nå, lenge nok til at noen av jentene har rukket å blogge litt om hvordan de synes det er (Marianne og Maren sine innlegg her på bloggen). Men nå har altså turen kommet til meg.

Spill-leder effekter

Enhver spill-leder trenger hemmelige bøker, om ikke annet så bare for å gjøre spillerne nysgjerrig ;)

Da vi bestemte oss for å teste pen-og-papir rollespill falt det relativt naturlig på meg å informere og opplyse om denne spillformen. Jeg har selv drevet med rollespill i noen år, og har derfor ganske god kjenskap til både forskjellige spillsystemer og verdener. Etter å ha pratet litt om de forskjellige spillene, flørtet med tanken på både å spille blodtørstige vampyrer i beste Twilight-ånd og å spille gode men misforståtte jedi-riddere i Star Wars, falt valget på Dungeons & Dragons. Som noen sa (jeg husker ikke helt hvem): Det er jo Dungeons & Dragons liksom! Vi bestemte oss raskt for at til første spillkveld måtte vi kjøpe inn grandiosa og cola, bare for å få den rette følelsen.

I ekte dugnadsånd meldte jeg meg frivillig til å være spill-leder, eller Dungeon Master som det heter i original-reglene. Som den med mest erfaring innenfor rollespill var det relativt naturlig at det ble min oppgave å lose de tre unge eventyrerne trygt igjenom D&Ds verden. På den måten ble det en ny opplevelse for meg også, for selv om jeg har spilt rollespill i noen år har jeg aldri vært spill-leder før. Det var derfor med ærefrykt og ganske mye nervøsitet at jeg begynte å forberede meg til første spillkveld.

Jeg satt hjemme med spill-leder boken min, regler og miniatyrer spred utover bordet og forsøkte å lage en intelligent kamp som skulle være både enkel og utfordrende på samme tid da det gikk opp for meg: jeg skal ikke bare lede en D&D kampanje, jeg skal vise noen hvor fantastisk gøy det kan være med penn-og-papir rollespill! Og hvis de ikke liker det så skal det ihvertfall ikke være min skyld ;) Oppgaven var altså større en jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Men prestasjonsangst er ingen hindring, og jeg satte igang med å planlegge rammene for et lite eventyr som de fire eventyrerne kunne begi seg ut på!

cimg2699

Nå når vi har spilt noen ganger kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker det! Det er fantastisk gøy å få lov til å invitere mine venner til å bli med å skape dette eventyret sammen med meg. Jeg kan sitte i timesvis på forhånd og planlegge og kose meg med ting som eventyrerne siden oppdager. Jeg kan lage skattekart, og glede meg til å se ansiktene deres når de finner det, eller finne opp fantastiske karakterer som de kan møte på sin vei. Fantasien får fritt spillerom, og det er nesten som å være seks år og leke eventyr i skogen. Det er kjempegøy!

Så til alle der ute som lurer på om de skal prøve rollespill en gang, eller som vil prøve seg som spill-ledere: det kan absolutt anbefales!

Gjett skjermbildet

14 mai 2009 Maren 5 kommentarer

Disse skjermbildene har jeg hengende ved pulten, det er minner fra min barndom og ungdomstid, en slags postkort fra steder jeg har besøkt.

Den første som klarer å gjette samtlige av spillene som disse skjermbildene stammer fra, skal få en finfin premie. Nemlig en eksklusiv Spillpikene.no-t-skjorte. Les mer…

Spillpikene.no

12 mai 2009 Maren 11 kommentarer

Jeg fikk æren av å klippe over den røde tråden som markerer den offisielle åpningen av Spillpikene.no:Åpning av Spillpikene.no

En visuell fremstilling av spillverdenen kan være så mangt. Av og til duger det man har for hånden.

Categories: meta Tags:

Om å bli venner igjen

8 mai 2009 Marianne 2 kommentarer

Jeg  elsker å spille. Eller, det vil si: jeg elsket å spille. Men etter at jeg leverte masteroppgaven min i desember 2008, har jeg nesten levd i et dataspillvakuum. Hvis jeg kan kalle det det.

Jeg har hvertfall ingen spillpiff igjen, jeg synes håndkontrollene veier for lite eller for mye i hånda, jeg blir matt av tanken på å prøve om og om igjen og ta bosser, jeg syns spill-stuen er for kald eller for varm, og jeg har en hjerne som veksler mellom å gå varm på høygir og dovne helt de gangene jeg prøver meg. Det klaffer aldri, og det er ikke gøy.

Les mer…

microsim