Iphonespilling
I det siste har jeg testet ut spill på Iphone med stor entusiasme. Og jeg må si at jeg hittil er positivt overrasket! 
Det første spillet jeg testet var Bounce On av Team Phobic. Det er et lite “rullendeball” platformspill hvor man styrer en liten rød ball rundt i en relativt tradisjonell 2d platformverden. Som storfan av platformspill så jeg for meg at dette skulle bli kjempegøy. Og det var det.
Den lille røde ballen styres ved å tilte skjermen mot høyre eller venstre og å ta på skjermen for å hoppe. Det fungerer utmerket og føles som en slags blanding av Nintendo DS og PSP. Spillet har en rimelig bratt læringskurve for dem som ikke er vant til å styre ved å tilte skjermen, og jeg brukte selv litt tid på å venne meg til det. Men den tiltalende grafikken og de korte brettene gjorde sitt til at jeg koste meg underveis.
De korte brettene gjør spillet ekstra kjekt å spille på bussen og mens man venter på noen på kafè noe som jo er litt av poenget med håndholdte konsoller. Powerups og achievement hjelper til å holde interessen oppe gjennom spillet og gir enda mer av den gode gamle platformspill-følelsen!
Bounce On anbefales! Det neste spillet jeg skal teste errollespillet Chronicles of Inotia: legend of Feanor av Com2us.
Noe av det som fascinerte meg mest da jeg fikk prøve dette hos deg, var at hele fokuset på å “treffe knappen” var borte. Hele skjermen var jo en eneste knapp.
En slik måte å interagere på kunne jeg lett venne meg til. Jeg ser for meg håndspåleggelse på pc for å skru den av og på. Et lett sveip med fingeren på vannflasken får korken av.
hehe. Ja ikke sant? Jeg var også litt fasinert av det. I begynnelsen trodde jeg at man måtte trykke på riktig sted på skjermen, og syntes det var utrolig irriterende at jeg måtte putte fingen forran slik at jeg ikke så hva som skjedde. Men etterhvert skjønte jeg at de hadde vært lurere en som så:)
Men jo, håndspåleggelse for å skru på pc’en kan kanskje være litt upraktisk for oss med barn i huset da? men lettvint blir det jo;)
Jeg hadde en PC en gang som man kunne starte ved å trykke på en hvilken som helst knapp på tastaturet. Det var nesten som håndspåleggelse.